Senjahopen

Senjahopen har holdt det gående i et drøyt tiår med sin helt egne vindskeive og forblåste
variant av høymælt og allsangvennlig nautisk rock som tonsetter et tekstunivers som både
stryker bygdedyret medhårs, men også sørger for å gi det et solid spark bak både i tide og
utide. Låtene er fylt til randen av en intens kjærlighet til Nordnorge, men uten å tråkke helt
ut i den sentimentale og stereotype myra av midnattsol, nordlys og rein i solnedgang som
man gjerne blir belemra med når landesdelspatriotismen tar overhånd. Og selv om både
sleivkjefta humor og til tider ramsalt språk sitter løst, så har de klart å lure inn både
underfundigheter og alvor i nesten alle låtene. Og nordnorge meg både her og der: De vil
sikkert ikke innrømme det selv, men det er ingen tvil om at i denne skuta finnes det kraftige
duftspor av trønderrock mellom tollegangene.

Senjahopen består av fire musikanter med et imponerende antall mil på baken, om enn i stor
grad under radarhøyde. Vokalist Henrik Sandnes og trommis Kent-Remi Gabrielsen skrangla
rundt med rabalderorkesteret Farout Fishing i et lite tiår, og sistnevnte har også spilt gitar
med Joddski. Det har også tromsøværing og bassist Thomas James Hough. Han trakterte
også gitaren i Per Ivars Orkester og The Replaceable Heads. Det bandmedlemmet som nok
har satt dypest spor i folkesjela er nok gitarist Petter Pogo, som spilte bass i Jokke og
Valentinerne, og som fortsatt spiller i Valentourettes.

Det er jo ei underlig tid for oss alle, men aldri så galt at det ikke er godt for noe: Senjahopen
har jo, på samme måte som resten av kulturnorge, vært frarøvet muligheten til å bedrive
sang og musikk lenge nå, så rapporten fra de konsertene som har vært sier at spillegleden
tenderer mot kviger om våren, og at både gamle og nye låter medfører hjertelig allsang på
tross av at publikum må sitte i kohorter og handle i baren på app.

Vi kan med andre ord garantere en heidundrende festforestilling når denne gjengen setter i
gang!